Vinner av Undervisningsprisen
Fysikklærer Fredrik Gade ved Sandvika VGS ble tildelt Undervisningsprisen for sitt tydelige, langvarige og personlige engasjement for fysikkfaget i skolen. Gade har markert seg i samfunnsdebatten gjennom kronikker i Dagsavisen og Khrono, der han har argumentert for å styrke matematikk- og fysikkfagenes plass i utdanningen og for fremtidens arbeidskraft. I tillegg har han hatt aktivt ansvar gjennom styreverv i Tekna Realfagslærerne og Norsk fysikklærerforening. I klasserommet og skolemiljøet har Gade vært en motivator for at ungdom skal velge fysikk og trives i fysikkundervisningen. Sandvika VGS har en høy andel elever som velger Fysikk 2, og han har organisert årlige studieturer for Fysikk 2-elever til CERN, der solid faglig utbytte kombineres med trygt, inkluderende læringsfellesskap.
Vinnere av Martin Landrøs pris for fremragende masteroppgave i fysikk
Jostein Negård Kløgetvedt (NTNU) og Gulla Louise Serville Torvund (UiO) fikk Landrø-prisen for henholdsvis masteroppgavene «Topological Magnon-Phonon Hybrid Excitations and Hall Effects in Two-Dimensional Ferromagnets» og «Multi-recycling of plutonium in PWRs with the MMOX strategy». Kløgetvedt gjorde sitt prosjekt under masterprogrammet Fysikk og matematikk på NTNU, ved Center for Quantum Spintronics (QuSpin). Masterprosjektet til Torvund ble gjennomført under masterprogrammet på Fysisk institutt, UiO.
Jostein Negård Kløgetvedts masteroppgave tok for seg et fundamentalt og uløst problem i feltet omkring 2D van der Waals-magnetiske materialer. Han studerte CrI3 , en 2D ferromagnetisk halvleder som ble oppdaget i 2017 og har siden vakt stor interesse i faste stoffers fysikk og materialvitenskap. Gjennom sitt arbeid har Kløgetvedt utviklet en ny metode for å skille mellom to forskjellige spinn-spinn-vekselsvirkninger, Kitaev- og Dzyaloshinskii-Moriya-vekselsvirkning, som begge er mulige forklaringer for et topologisk magnon-båndgap ved K-symmetriske punkter i den magnetiske Brillouin-sonen. Metoden går ut på å måle den angulære avhengigheten for det magnoniske båndgapet som funksjon av et ytre magnetisk felt. Han viste videre at kopling av magnetiske magnoner og fononer gir opphav til topologiske magnon-polaron-hybride eksitasjoner, og hvordan man kan kontrollere de topologiske egenskapene gjennom å justere retningen av det magnetiske feltet. Arbeidet har ført til to publikasjoner i Physical Review B, hvorav én med Kløgetvedt som førsteforfatter.
Gulla Louise Serville Torvund har med sin masteroppgave gjort viktige simuleringer av reaktorer, som gir innsikt om hvordan man kan begrense mengden langtlevd radioaktivt avfall fra reaktorer i Frankrike. Hun har vist hvordan multi-resirkulering av brukt brensel vil redusere veksten av plutonium og redusere behovet for nytt brensel. Oppgaven er relevant for flere av FNs bærekraftsmål. Gjennom å redusere behovet for nyprodusert reaktorbrensel, bidrar dette til mer ressurser tilgjengelig for energiproduksjon og med det adresseres målsettingen om ren energi for alle. I tillegg har oppgaven relevans for å redusere behovet for klimabelastende urangruver for utvinning av reaktorbrensel. Resultatene vil være med å informere beslutningstakere når det gjøres viktige beslutninger om fremtidige investeringer i resirkuleringsanlegg for reaktorbrensel. Masterprosjektet har resultert i en artikkel i Annals of Nuclear Energy, med Torvund som førsteforfatter.
Vinnere av Formidlingsprisen 2025
Elise Malmer Martinsen (UiO) og Vidar Skogvoll (UiO) ble tildelt Norsk Fysisk Selskaps Formidlingspris. Martinsen fikk prisen for organisering og aktiv deltakelse i en foredrags- og debattserie om kjernefysikk og nukleærteknologi på Scene Domus Bibliotheca i Oslo, samt foredrag for elever på videregående skole og rekrutteringsarbeid til studieprogrammer i fysikk. Skogvoll fikk prisen for podkasten «Under kappa: om fysikken og biologien bak superhelter».
Elise Malmer Martinsen har vært hovedorganisator for en foredrags- og debattserie som bestod av f ire kvelder med ulike temaer innen kjernefysikk og nukleærteknologi. Serien ble avholdt på Scene Domus Bibliotheca i Oslo sentrum fra oktober 2024 til februar 2025. Arrangementene inkluderte populærvitenskapelige presentasjoner fra både unge forskere og etablerte eksperter, etterfulgt av paneldiskusjoner der publikum fikk muligheten til å stille spørsmål og diskutere med ekspertene. I tillegg til å organisere serien holdt hun selv et foredrag der hun forklarte hvordan radionuklider kan brukes i kreftmedisin. Denne foredragsserien nådde et bredt publikum med flere hundre deltakere med ulik bakgrunn. Martinsen har også holdt en rekke foredrag for videregående elever som har besøkt Universitetet i Oslo. I januar 2025 delte hun erfaringer fra sin masteroppgave og livet som student med omkring 400 elever fra ulike videregående skoler over to dager. Tilbakemeldingene fra både elever og lærere har vært svært positive, og elever rapporterte at de hadde fått mer motivasjon for fysikkfaget etter å ha hørt hennes foredrag.
Vidar Skogvoll har ledet podkasten «Under kappa» i samarbeid med biolog Even Garvang. Da Skogvoll ble tildelt prisen, hadde podkasten over 50 episoder, med belysning av forskning og vitenskap bak superhelter. I podkasten møtes altså fysikken og biologien, men også andre fag som kjemi, medisin, juss, KI m.m., gjennom inviterte gjester. Ved å ta utgangspunkt i superhelter har Skogvoll og Garvang nådd målgrupper som i utgangspunktet ikke er så interesserte i vitenskap. Mange, også svært unge, har et forhold til superhelter. Podkasten bidrar til å sette vitenskapelige fenomener i et nytt lys gjennom å direkte knytte dem til en superhelt. Podkasterne har også holdt foredrag på Landskonferansen for fysikklærere, og de har laget et undervisningsopplegg og tips til bruk i skolen på nettsiden underkappa.no/undervisning.
NFS gratulerer igjen til alle prisvinnerne!
