Undervisningsprisen 2023
Undervisningsprisen 2023 ble tildelt Jo Seim fra Ås Videregående Skole. I nominasjonen blir Seim beskrevet som en fantastisk dyktig og hyggelig lærer, med stort engasjement for elevene. Ved flere anledninger, ble han igjen etter skolen for å hjelpe elevene, eller bare for å diskutere fysikk. I tillegg til å inspirere de sterke elevene, har Seim også en spesiell evne til å se de svake elevene, og til å hjelpe der det er mulig. Han beskrives som empatisk og våken, og ser når det er problemer både innenfor og utenfor skolens vegger. Innsender av nominasjonen er i sluttfasen av en fysikkdoktorgrad, og mener Seim har bidratt sterkt til dette.
Formidlingsprisen 2023
For første gang ble Norsk Fysisk Selskaps Formidlingspris delt ut under Fysikermøtet 2023. Prisen gikk til Ida Torkjellsdatter Storehaug for hennes podcast «God fysikk«, som ble startet opp i 2022. I denne podcasten inviterer hun andre fysikere til samtaler om temaer som de forsker på eller bare har interesse for. Ofte inviteres andre unge fysikere, f.eks. andre stipendiater til podcasten. Den blir av flere beskrevet som profesjonelt laget, og Storehaug har særdeles gode pedagogiske evner. Lytterne tas med dypere inn i stoffet enn det som er vanlig i populærvitenskap, men uten at det blir kjedelig. «God fysikk» er Norges eneste podcast for fysikk, og i 2022 har den i perioder ligget på topp 3 av vitenskapspodcaster i Norge på Apples podcast-platform.
Martin Landrøs pris for fremragende masteroppgave i fysikk 2023
Martin Landrøs pris for fremragende masteroppgave ble i år tildelt Håvard Kjellmo Arnestad (t.v.) og Thorvald Ballestad (t.h.).
Håvard Kjellmo Arnestad skrev sin masteroppgave «A Fast Simulation Method for Ultrasonic Wave Propagation in Coupled Non-parallel Plates» under programmet «Fysikk og matematikk» på NTNU, ved Centre for Innovative Ultrasound Solutions. Hans arbeid har ledet til flere publikasjoner. Arnestads oppgave handlet i hovedsak om å utvikle en effektiv semi-analytisk simuleringsmodell for akustisk bølgeutbredelse i en lagdelt geometri. Den konkrete geometrien han jobbet med er to plater med vilkårlig relativ helning, med vilkårlige fluider eller faste stoffer over, under, og mellom platene. Håvard sammenlignet resultatene av sin modell med en finite element-basert referanseløsning og fant at hans modell ga så godt som samme svar, men med over 10 000 ganger kortere beregningstid.
Thorvald Ballestad skrev også sin masteroppgave «Anomalous Thermoelectric Effect in Tilted Dirac and Weyl Semimetals» under programmet «Fysikk og matematikk» på NTNU, ved Center for Quantum Spintronics (QuSpin). Resultatet av masteroppgaven ble publisert i Phys. Rev. B med Ballestad som førsteforfatter. I sitt masterprosjekt fant Ballestad et nytt bidrag til den termoelektriske Nernst-effekten, som har sitt opphav fra den konforme anomaliteten i type-I Weyl- og Dirac-halvmetaller. Disse materialene har ikke bare applikasjoner innen kvanteteknologi, men kan også være sentrale i oppdagelsen av ny fundamental fysikk. Prosjektet har fanget interessen til en eksperimentell gruppe ved TU Dresden, som er interessert i å undersøke de teoretiske prediksjonene eksperimentelt.
Sunniva Siem
President, NFS
